Alta....

Alta har sikkert uante skatter å by på, men jeg har for første gang i min jobbhistoriske tilværelse, befunnet meg under dyna, i en skikkelig deilig seng, med gode puter, nedgravd i en nydelig bok, uten å trekke inn kald Finmarks-luft, og med iherdig forsøk på å ikke gi meg selv dårlig samvittighet... Det er vel én av di store fordelene med denne jobben, at flyet går når det går, det er utenfor min kontroll, og jeg kan velge å lese en god bok, sammen med en kopp kaffe, blogge litt, og bare nyte... Linda Olsson drar meg sakte men sikkert inn i bokens handlinger atter engang, da den har ligget i altfor mange dager å samlet støv - mitt vanlige feiltrinn når jeg leser bøker - jeg leser ikke regelmessig...Siste kapittel, nå er jeg der igjen, og boken kan anbefales...