Skiatos

Jeg har snakket meg igjennom tur-retur Skiatos i dag - Grethe og meg i bakre galley - og Michel synes det er rart jeg i tillegg har luft i magen, når vi flyvertinner snakkes så mye at vi aldri klarer å opparbeide oss nok trykk til en fis!! (dét er altså en myte...) Vi hadde værstinge-passasjeren med oss i dag, en akoholisert engelskmann med ring i øret, som reiste alene, og som var i opposisjon med mest sannsynlig hele verden... Og han klarte di å plassere på det bakerste setet midtgang, mer eller mindre inni kjøkkenet vårt!! Vi kjente lusa på gangen med en gang, (ganske bokstavlig talt ...), og han var tilstede for å gjøre turen vår uhyggelig... Det hjalp jo ikke at vi fikk slot-tid (mye trafikk i ferie-luftrommet), noe som var mat til engeske Monsemann... Grete fikk det ville i blikket, og jeg prøvte som best det var å smile og jatte. Han ville vi skulle åpne sprit-tralla til han selfølgelig, noe vi sa vi ikke kunne. En kaffe derimor, ble servert på SAS regning, i håp om at koffeinen ville drepe promillen... Men da mister-kverulant klaget på at armlenet hans ikke kunne vippes opp, kom Grete på den geniale idéen om å omplassere han ved et vindu-sete tre rader lenger frem! Vi såg på hele han at han egentlig ikke ville miste denne perfekte plassen for en som han, men han kom i konflikt med seg selv, og måtte bukke under for sine egne klager - og vips - så var problemet løst! Nesten, i hvert fall... Han kom seg enda en tur inn i kjøkkenet vårt, og da var jeg helt alene, og tok den kjente "du virker så kjent"-trikset... Da frasen med "sexual experience" kom, kjente jeg meg med ett dårlig og på samme tid sjokka, og smilet stivnet litt i ansiktet mitt... Jeg smilte ikke lenger etter dette... ikke til han i hvert fall! Inneklemt med vinduet sovnet han omsider, og resten av turen var en dans på roser! Det blir i hvert fall ikke kjedelig i denne jobben...