Freden har senket seg i stuen en fredags-kveld... Mannen er endelig kommet hjem, tvillingene forlengst i seng, og mamma litt preget av å koste frem og tilbake her i huset, i en saling blanding av kjefting og lek, hvor hun mange ganger tar seg i å være helt aldeles urimelig - og at den eneste grunnen for å kjefte faktisk er ens egne tanker og irritasjon over at mannen ikke har kommet hjem enda... Jeg har mange ganger sett for meg hvor uhorvelig vanskelig det måtte vært å være alene, men kanskje like mye, hvor vanskelig det måtte vært dersom forholdet er dritt, og en tar aggresjonen ut på ungene... (tror det er ganske naturlig...) Men heldigvis kom mannen hjem til slutt, og jeg sitter her med roséen min og bare prøver å unngå di saftigste frasene... Tross alt, han må bare gjøre det han må gjøre, - han er ikke ute og spiller golf liksom! Og tross alt - freden HAR senket seg... og jeg ønsker alle en absolutt nydelig helg...

- husk at livet er faktisk akkurat nå!