Dagen har akkurat begynt, eller kanskje ikke akkurat... Leon ligger jo som kjent imellom oss største deler av natten, og han låg og kviskret barnesanger kl fire i natt... Det er rart hvor sinna en kan bli på natten - og hvordan en lover seg selv at "DETTE er siste gang han får sove her!!" Så glemmer man det like lett natten etter... Men i dag er jeg sliten - får ikke noe god søvn av å ha han spennende inntil meg... Hadde han bare sovet, så hadde det jo bare vært en koselig periode som jeg sikkert hadde savnet senere, men når kviskring går over til synging... Jeg eksploderte i natt, og fikk han over i sin egen seng, men da var det grining og hyling - og da blir jeg livredd for at han skal vekke tvillingene - så da gikk Michel inn til han... En fin liten kamp, som han vinner hver gang! I dag stod Lili i fem sekunder uten å holde seg!!
3 kommentarer:
Hei Kjersti. Jeg regner med at gode naboer også i år kommer i godt humør av de flotte lysrekkene som du pleier å henge rundt huset ditt! Du e kjempegode!
PS, forøvrig veldig grad for at jeg har unger i skolealderen. Du vekker vonde minner. Men trøsten er at det går over...
Elin
haha - litt rart å lese kommentar av deg! Jeg pleier å få kun av en venninne! Jada, jeg vet det går over... prøver å ike klage for mye heller... det er jo trist at di blir eldre og!
Lysrekka rundt huset er tent, men det er Michel sitt prosjekt!
Ja det er ikke så mange som kommenterer på min blogg heller. Har en fast skare av lesere, men sjelden noen kommenterer. Nå som vi bor i Cairo er det jo spesielt hyggelig å få kommentarer hjemmefra. Men, alle bedyrer at de er oppdatert på hva som skjer. Utenom Åshild da. Hu e jo alltid litt fjerne...
Legg inn en kommentar