Skikkelig skuffa i kveld... Hadde en stor deig med peppernøtter i kjøleskapet - var helt til Sola for å finne tilbake til disse nostalgiske peppernøttene jeg husker så godt ifra barndommen - en nostalisk drøm som ble knust iløpet av fem minutter.... Kanskje ikke så rart med hele margarinpakken i deigen, og bare 5 dl mel.... di rant ut som havreflarn... og smakte dårlig... Vel, jeg prøvde å holde motet oppe i varmen inne på kjøkkenet, og fant ut at den eneste måten å holde hodet kald på, var å ta seg et glass rødvin... so here I am, med rødvinen i glasset, og mislykka barneminner i kakeboksen!

Vi pynta treet i går da, det var en ny opplevelse! Leon har akkurat blitt så gammel at han skjønner det vi holder på med - eller rettere sagt - ingen av oss skjønner egentlig hva vi driver med når vi drar en edelgran inn i stua... Vi skjønner det kanskje bedre etter vi har pyntet det! Jeg synes vi har verdens fineste tre og juletrepynt! Dét må vel være lov å synes (?) Leon var mektig engasjert i pyntingen, og det ble en opplevelse! Det er bare viktig at vi ikke henger oss opp i om ungene engasjerer seg eller ikke, for noen ganger gjør di, og noen ganger ikke... Egentlig ingen regel på sånt...
Julekortene er sendt, og jeg var rundt og leverte en del rundt her i omegn. Litt kjekt i kveld å kjøre ut til familien Ravnås Sunde, da vi begge hadde vært utrolig sløve det siste året - og det fantes ingen unnskyldning overhode! Hennes julekort måtte jeg bare levere på døren! Det ble en koselig førjulssamling rundt kjøkkenbordet, med deilige unger som hadde vokst et helt år, og blitt så utrolig store! Igjen - det er ikke så mye som skal til alltid..
.

Leon's stjerne