Lørdag, 15.november

Kjære dagbok…… dette har jeg tenkt på lenge…..

Trangen til å leve i nuet er veldig vanskelig. Eller, ikke det å leve i nuet, men det å se tilbake og huske! Jeg husker så utrolig dårlig, uansett hvor mye jeg sier til meg selv at dette øyeblikket MÅ jeg nyte! Dagene og ukene fyker av gårde, alle er travle, men det er jo en travelhet jeg liker da. Tanken om å skrive dagbok igjen har dukket opp, parallelt med at jeg føler trang til å ta vare på disse øyeblikkene fra når ungene er små. Kanskje klarer jeg å skrive litt hver dag, kanskje kan Leon, Lili og Benedict ha glede av det en dag, kanskje jeg selv kan lese tilbake og forsøke å gjenleve disse verdifulle øyeblikkene…. Kanskje….