Hvem er jeg?

Kjersti, mamma til tre (det hadde jeg aldri trodd), gift med Michel. Jeg er 34 år, og syns egentlig at det bare er deilig å bli eldre.... Det er noe med å ha litt mer erfaring i baggasjen.... glad jeg ikke er tyve lenger... Bare det å ha fått tre deilige unger, føles egentlig ganske uvirkelig...

Det blir mye frem og tilbake her, det er alltid en som vil ha skive, melk, en annen TV-kanal, trenger tytten, ny bleie, eller å legges! Det går i ett, men likevel ikke en travelhet jeg misliker. Standardkommentaren fra folk når di hører eller ser du har tvillinger, er: er det ikke travelt!!?? Jeg liker ikke å samtykke, da jeg føler meg utroooolig privilegert som har fått disse to fantastiske ungene! Fokuserer en på at det er travelt, så blir det i alle fall travelt. Nei, så lenge jeg ikke gjør hverdagen travel selv, så er det ikke travelt. Med en gang jeg skal rekke noe, gå etter klokka, så blir det stress. Det beste med denne mobile verden, er at jeg ringer når jeg er på vei! Jobber jeg mot klokka en dag, ser at jeg ikke kommer i tide, så tenker jeg – er dette livs nødvendig? Går verden under om jeg kommer en halv time for sent i 3 årsdagen? Svaret er alltid – nei…. Vi burde være flinkere til å tenke sånn.

Tvillinger, fantastisk! Leon skal ikke komme i skyggen av tvillingene, han var tross alt første mann, og utrolig spesiell for oss selvsagt. Men beskjeden om at det var to der inne, var likevel uforståelig, uten sammenligning for øvrig. Det er liksom dobbel glede, som en har hørt andre si, to like fantastiske som én, bare ganger to! Det hørtes rart ut…. Vi har vært heldige….

En liten digresjon – vi kjøpte to malerier av tante Wenche for mange år siden – ett som går i rosa toner, og et tilsvarende i lyseblått. Jeg har alltid forbundet disse bildene med et tvilling par – gutt og jente. Men at jeg skulle få det, var helt utenfor mine tanker!

Leon er selvfølgelig ofte vår dårlige samvittighet….. vi visste oppmerksomheten til han ville bli den største utfordringen. Men jeg traff en gammel bekjent, Tonje Skretting, nede i byen en dag, og jeg kom med den samme leksa som jeg var blitt vandt til å si rundt dette tvillingtemaet, at men, det verste blir Leon stakkars…Overraskende jattet hun ikke bare med som di fleste andre hadde gjort før henne, men sa bestemt : søsken er jo den beste gaven en kan gi et barn!!!! Leon er jo kjempeheldig! Hun har jo rett… Disse tre vil jo få det utrolig kjekt sammen oppover. Jeg husker bare jeg ble så overrasket at endelig noen sa noe som ikke var forventet av en. Og at det skulle komme fra henne, som jeg verken er nær, eller har omgang med. Takk Tonje, for at du tilførte noe nytt i livet mitt! Det blir litt det samme som å si at ja, det er såååå travelt med tvillinger! Det er dét di fleste sier, og dét en forventer å høre - en fortsetter inni denne negative sirkelen, i stedet for å stoppe opp og tenke, bryte! Leon får jo masse av og oppmerksomhet av alle rundt seg, og har vel heller ikke vondt av å lære å ta hensyn til disse små, at oppmerksomheten til meg og Michel må deles i tre. Han husker jo ikke akkurat hvordan det var å være alene, Lili og Benedict har alltid vært i hans lille verden.

Tanke min med å skrive var å ta var på øyeblikkene, så da bør jeg ikke sitte foran skjermen hele dagen, plutselig har livet gått ifra meg! Jeg må være der, ligge på gulvet, snakke med Leon, så ta en oppsummering på sengekanten. Ja – det er sånn det må bli… Men nå kan det tenke seg jeg føler trangen til å skrive i løpet av dagen også – jeg kjenner jeg har en enorm skrivelyst!

Hvis jeg skulle ha skrevet en bok, hva skulle den handlet om? Hmmm, det måtte bli Livet! Livet går jo i faser, der denne fasen vi er inni akkurat nå, handler mye om unger. Men boken måtte inneholdt mye kjærlighet også! Hadde jeg ikke funnet denne kjærligheten, så hadde jeg heller ikke hatt det livet jeg har nå. Selfølgelig, tenker du, og du har rett – dette henger selvsagt sammen. Takk Michel, for at jeg traff deg på Taket for snart 8 år siden. Takk for at du ville spandere øl på meg, noe jeg absolutt ikke trengte den kvelden (det skulle heller vært kaffe!!). Takk for at VI aldri ga opp kampene vi har kjempet sammen, hver på vår stridsside, overbevist om at den andre var fullstendig idiot! Takk for ungene du har gitt meg – jeg er utrolig rik….. Jeg føler meg rustet til alt, jeg har tross alt funnet kjærligheten! Sangen fra Lamb beskriver følelsen

– If I should die this very moment, I wouldn’t care, cause I’ve never known completeness, like being here…