...den ene halvdelen av interiørfirmaet Edel & fru Hermez...
Her får du innblikk i livet mitt, både privat og professjonelt...

søndag 30. november 2008

1.søndag i advent

Kaldt og fint, med gode venner, trasket vi oss ned til byen for et "bedre" måltid...

Peppes Pizza hadde store problemer i dag, og en slulle tro at dagen kom litt brått på...

Kjetil ba om pesto, og bondetuppa kom med guakemole... Ja, ja, hvem vet - det var kanskje hennes første dag på jobb... Ute i folkevrimmelen, fikk vi med oss nedtellingen av tenningen - og er vel enige om at det hører liksom med! Enda kaldere, trasket vi opp igjen - og advent er endelig offisielt åpnet!

Jeannette og jeg diskuterte når det gikk an å pynte - og vi var vel enige at kakene smaker best FØR jul, og at det er nå det er kjekt med all pynten! Så i løpet av uka har jeg nok rotet frem gamle skatter fra loftet - og kanskje laget en boks med noe godt..

I morgen ligger en Cars sjokolade-kalender å venter på Leon - har funnet ut at jeg venter med kalender til han eventuelt spør om det selv... Det blir som regel så mye småplukk som ender i bosset uansett, så jeg er vel ikke helt tilhenger av den tradisjonen... Men for all del, det finnes mange gode kreative sjeler der ute, så kanskje jeg blir en av dem i fremtiden.

Nå er det natt, og Michel har lagt seg for lenge siden...

god natt... 

lørdag 29. november 2008


lys i mørke





gleder meg til å sprade rundt i denne lua, til alle pelshateres forbannelse!


tusen takk min gode venninne...

Juleklubb hos Mona...


Det ble en superkoselig kveld i et veldig koselig hus som allerede var pyntet til jul!

Det ble mye bobler,
og annet godt...
resten er hemmelig...
eller var det noen sorte hull...
husker ikke...

Men det jeg husker,
var den fantastiske sjokoladekaka vi fikk til dessert!
Jeg tror ikke jeg lyver dersom jeg kårer den til den beste jeg har smakt!

Konfekt-sjokoladekake

Ikke en kake hvis du har ett ben i bikinitrusa - men du verden så god!!
(Dette er også en kake for de med cøliaki, da den er helt uten mel)

Sett ovnen på 160 grader
8 store egg
650 gr mørk sjokolade
(eller som meg - 400 gram mørk, 200 gram hvit, og 100 gram nougat)
375 gr smør
400+150 gr sukker
2 dl vann

Pisk eggene med 400 g sukker til en hvit og tykk eggedosis.
Smelt sjokolade og smør forsiktig i vannbad (eller i mikro)
Kok samtidig 159 g sukker og vann i 4 minutter til sukkersirup. Avkøl sirupen i ca 30 sekunder før du har den i sjokolade og smørblandingen. Rør godt om.
Ha sjokolademassen i matprosessor, og kjør på middels hastighet mens eggedosisen helles i. La maskinen gå til massen er homogen og jevn i fargen.
Smør formen med kaldt smør og legg bakepapir i bunnen. Smør papiret og hell i massen.
Stek på 160 grader i ca 50 minutter
(her er det litt forskjell fra stekeovn til stekeovn, men kaken skal ha litt bløt deig igjen på stekepinnen når du sjekker den, kaken skal ikke være gjennomstekt da dette er en konfektkake)
Ta ut og avkjøl. Kaken smaker best lun.
Pynt med siktet melis og server med vaniljeis eller friske bær til!

torsdag 27. november 2008

Har endelig fått alle i seng... Blir bare så utrolig frustert når Lili plutselig våkner og skriker, og får Benedict til å skrike med! Det nytter ikke å dulle med di, da stiger jo desibelen flere hakk etterpå, så jeg forlater dem grinende, skrur ned babysitteren, og fokuserer på noe annet.... Det hørtes ganske stygt ut, men det virker! Det er ikke snakk om at jeg ikke gir dem nok kjærlighet, men klokka syv på kvelden, skal det soves!

Jeg hadde ingen planer i dag, men forberedte oss på å gå ned til byen i drittværet. Idét jeg passerte Frisørhuset, tenkte jeg om jeg skulle stikke hode inn å se om noen kunne utøve litt førstehjelp på håret mitt - siden tvillingene sov så godt. Joda, den yngste der inne, Tonje, kunne ta meg! For en bonusdag!!! Så der satt jeg, med folie i håret, og nøt hvert et minutt av egotrippen min! Jeg sugte til meg alle juletipsene jeg klarte fra det siste KK, og skrev ned nye oppskrifter på julegodter som jeg skal prøve meg på. Jeg blir bare så utrolig gla når jeg får sånne uventede opplevelser - og tvillingene sov seg gjennom hele forvandlingen. Da Tonje forteller at hun skal flytte i leilighet rett over gata fra oss, at hun simpelthen elsker småunger, og ja, kunne gjerne tenke seg å sitte barnevakt, ja da blir opplevelsen komplett...

Makaroni liker di fleste unger, men det er desverre lite næring i disse kryssedullene...Jeg har aldi prøvd makaroni med fullkorn - det skal jeg prøve neste gang! Denne makaroniformen lager jeg når jeg ikke vet hva jeg skal ha til middag. Den krever at du har en boks skinke i hus (det må vi alltid ha i kriselageret vårt!), egg og melk - og makaroni da!


Sett ovnen på 200 grader
Kok makaronien, og legg den i en ildfast form sammen med skinken, og det du måtte finne av grønnsaker i kjøleskapet.
Bland 3 dl melk med 5 egg - tilsett det du måtte ønske av krydderier. Hell blandingen over, ost på toppen, og inn i ovnen 30 min.

- går rett hjem hos mann og barn...

onsdag 26. november 2008


Snømannen til Maren fikk ikke leve så mange dagene...


Jeg trodde egentlig dette skulle bli en grå og trist dag etter hva været tilsa. Jeg fikk tilbud om å gå på Kvadrat, men kjente det var deilig å bare ta ting som di kom - kanskje... Plutselig, husker ikke hva som gjorde det, så fikk jeg totalt ånden over meg inne på lekerommet! Drivkraften var vel den gammeldagse skolepulten som står i kjelleren, og som kunne passet fint der inne - og lysten til å få den på plass! Vinduet og gardinene der inne har ikke vært vasket på alle di årene vi har bodd her - altså over fire år - og alt var svart!! Fikk gardinene til vask, og ryddet vekk gammalt skrot, slik at det nye gamle skrotet kunne få plass!! Men drivkraften nede i kjelleren var altfor tung å bære for bare meg, så den kom aldri opp... Ja, ja, vindu er vasket, og jeg er fornøyd...




Førjulsforening hos Elin


Kristine imponerte med "spødet" sitt!

Og Elin og Henning imponterte med ribbe og sprø svor!

Wow, sier jeg bare...

Av en eller annen grunn fant vi ut at nesten samtlige av oss befant oss på samme sted i syklusen - og kanskje det var derfor vi var helt på samme kanal i kveld! Henning fikk æren av å trekke lappen som avslørte vårens tur, og det ble selfølgelig Elin's lapp - Amsterdam! Vi mistenkte dem for avtalt spill... men Amsterdam er fint - gleder meg allerede! Må smile litt når jeg tenker på at Michel får vite dette gjennom bloggen min! Får ikke håpe at det blir slik vi kommuniserer i fremtiden... "Hvordan var foreningen i går, kjære?" "Bare les bloggen min" ....


tirsdag 25. november 2008


Har hatt en fantastisk tur rundt Mosvannet i dag.

May Lis hadde tatt seg en fridag, og jeg foreslo at vi kom oss ut og nøt dagen - kanskje den siste kalde og fine dagen på en stund. Min første!

Vi mimret over den vinteren hun dro meg med på skøyter her på vannet. Det var en fantastisk opplevelse - spesielt - med Jeger i sekken, og før alle unger og alt! Det hender jeg spør meg selv om hva jeg gjorde før ungene -
vi gikk på skøyter!


Tvillingene smiler igjen, og mannen er på jobb -

da begynner livet å komme tilbake til normalen igjen!

mandag 24. november 2008

Dagen var nydelig i dag, jeg fikk bare en kort tur til barnehagen for å hente Leon desverre. Vi svingte innom Breidablikkparken, og nøt skue av di store trærne, og Vålandstårnet i horisonten, som solte seg i ettermiddagssolen! Leon kommenterer alt med fullt engasjement!

Så kom vi til gravemaskinen oppe hos naboen, og jeg såg med min store begeistring, store trær som skulle transporteres bort! DER var dørkransen min! Trodde jeg måtte helt til Sola for å klippe noe hos mor, men arbeidsmannen der oppe lo og sa det var bare å forsyne seg! Lykkelig gikk jeg hjem for å hente hagesaksa!




Kransen er bundet, og treet til naboen henger på døra vår!





















Denne er til deg Åse - prøvde en ny hverdagsoppskrift i dag, så jeg fant bak på Findus-blokken! Den var faktisk veldig barnevennlig, og voksenvennlig.... vi er jo ikke gale etter fisk her i huset!

Kjersti's fiskeform:

I fiskeblokk som deles i 4 og legges i ildfast form
saltes og pepres
Kok opp 2 dl matfløte med 2 fedd hvitløk, 1 ss fransk sennep, og 2 ss tørka persille, som helles over fisken - og dette settes inn i ovnen på 200 gr i 15 min

Hell deretter over en halv pk med hakka tomater med basilikum, ha gjerne i sjalottløk... nye 15 min i ovenen -

voilà!!

Vi hadde poteter og brokkoli til - ikke verst!


Bon appetit

søndag 23. november 2008


farmors vafler


et must have

lørdag 22. november 2008


Lykken er en liten kropp som hvisker i øret ditt at nå vil han stå opp... Eller - det er jo ikke akkurat lykke i seg selv når du kunne tenke deg å sove mange timer mer, men når han ut av intet hvisker: "kom nå, mamma, me må stå opp, kom nå - skjønnas..." Hmmmm....


Dagens luftetur ned til Rimi'en for å kjøpe Spiderman-hansker og lue. Snøen smaker visst ganske godt!
Deilig kald og fint!

fredag 21. november 2008

Barnesykdommer på voksne er virkelig noe dritt! Michel har vannkopper... Jeg er jo ikke kjent for å være noe sykepleier, men nå syns jeg veldig synd på han... Begge tvillingene har det også, men di lar seg ikke merke av det. En skal være oppmerksom på hvordan det utvikler seg på voksne - det kan faktisk være farlig... Vanskelig å vite hva en kan gjøre når den du er glad i bare ligger der... Men nå er det nok den verste dagen - dag to med utbrudd - vi håper hvert fall det... Nå fikk jeg avbestilt familie-fotograferingen i morgen - det ville blitt vel mye å retusjere både på den ene og på den andre...



Snøen daler ned i skjul, og jeg kan ikke for at jeg synes det er vakkert


torsdag 20. november 2008

Edel og Christian ga oss masse stemning i låven på Bryne i går! Di hadde invitert rundt 40 mann til en privat-konsert med Gutta på Skauen - mor fikk opplevelsen i bursdagsgave fra oss, og jeg tror det var midt i blinken! Han på kontrabassen var jo fra Vigra, og bror til ein mor hadde gått i klasse med! Med fyr i peisen, nydelig hjemmelaget tapas, god rødvin og fantastisk fint bord , låg alt til rette for at det skulle bli en opplevelse... -noe det ble! Per Vollestad sang en anderledes O Helga Natt - og vi ønsket førjulen velkommen...




gå ut og plukk kongler

til jul

!

tirsdag 18. november 2008


Jeg var så heldig å få se di henge opp julelys i gatene i dag
Kjære dagbok,

i dag ble det en skikkelig bonus-dag! Noen dager er bare deilige å ta som di kommer, og det gjorde jeg i dag. Det beynte litt hektisk, med legetime og barnevakten som ikke dukket opp.... Tvillingene ble hevet i bilstolene i bare strømebuksa, og avgårde til Mr Aboujamous... Di oppførte seg eksemplariske, så etter et par føflekker mindre, bar det avgårde for å skifte dekk - det skal visst bli snø til helgen!

Det ble en koselig lunsj på Ostehuset med Jeannette - vi bare gleder oss til vi kan reise opp til fjells! Jeg tuslet litt rundt i byen etterpå mens tvillingene sov, og byen var folketom pga vinden og været! Fikk snopt to nydelige blomstervaser på Kremmerhuset - tips tips



Det er litt rart at jeg har Asalia i blomterpottene mine - det er jo planter mor har i vinduet! Sånn har jeg tenkt om mange forskjellige ting - jeg leser avisa, hører på P3, kjøper Asalia... Blir jeg egentlig bare mer og mer kjedelig med årene - slik jeg såg på mor når jeg var liten? Eller er det bare mor som faktisk alltid har visst hva som var fint og bra? Hmmm - tror det er lenge til jeg hører på P1 da...

mandag 17. november 2008




-og forressten - han er singel...( det var viktig å få med )
Litt morsomt.... Klemme er innom, og jeg har en innføring i hva blogging er for noe... Han ler seg ihel! Ja,ja, jeg ler med! Jeg måtte bare få navnet hans på trykk i det minste, slik at han foreviges der ute et sted! Han mente at dersom jeg hadde fulgt han og hans liv, så hadde det blitt fart på sakene...

Det ble en koselig lunsj med gode, gamle venninner. Utrolig nok fant jeg noe spisende i skap og skuffer - fullkorn pasta med kylling, pinjekjerner, Haloumi-ost og soltørka tomater.

Aioli

2-3 fedd hvitløk
3 eggeplommer
salt og pepper
litt sitronsaft

vispes hardt mens en tømmer en nøytral olje, som f.eks solsikkeolje, i en tynn stråle


Haloumi-ost er en Libanesisk grill-ost som er genial å ha i kjøleskapet, for den holder seg så lenge, og er utrolig god!



Ønsk førjulstiden velkommen med en svibel

Ekstra verdifull blir den når den er gitt av en god venninne
Ungene sover, og jeg leker med bilder! Bare et lite tips til alle takkekort og andre kjekke kort som vi mottar av gode venner - heng dem på en silkesnor slik vi ofte gjør med julekort - så kommer di til sin rett, og slipper å ligge støvet ned i en skuff!
Kjære dagbok,

det er litt rart å sitte her og lure på hva jeg skal skrive... Jeg må jo bare skrive det som faller meg inn, som jeg ellers ville ha skrevet dersom jeg skrev det i en bok.... Mandag morgen, og espressoen min er obligatorisk her ved siden av meg!
Lili ligger inne på lekerommet og lager rytmiske lyder i leken sin, mens Benedict bare leker.


Champagnelunsj på Tango


Lørdag feiret vi mors 65 års-dag, med fantastisk mat og Champagne på Tango! Det er en av byens beste restauranter - di klarer å sette sammen smaker som er en fest for ganen! Jeg blir så glad når noen klarer det! Det er altfor mange skuffelser der ute - når det kommer til mat....

Apropos mat - jeg skal ha Elin, Marianne og Åse på lunsj her, og jeg har ikke peiling på hva jeg skal lage.... Mandager er kjipe sånn... lite spennende i kjøleskapet!! Har tatt opp kyllingfiléer, så får vi ser hva det blir!


søndag 16. november 2008



Hvem er jeg?

Kjersti, mamma til tre (det hadde jeg aldri trodd), gift med Michel. Jeg er 34 år, og syns egentlig at det bare er deilig å bli eldre.... Det er noe med å ha litt mer erfaring i baggasjen.... glad jeg ikke er tyve lenger... Bare det å ha fått tre deilige unger, føles egentlig ganske uvirkelig...



Det blir mye frem og tilbake her, det er alltid en som vil ha skive, melk, en annen TV-kanal, trenger tytten, ny bleie, eller å legges! Det går i ett, men likevel ikke en travelhet jeg misliker. Standardkommentaren fra folk når di hører eller ser du har tvillinger, er: er det ikke travelt!!?? Jeg liker ikke å samtykke, da jeg føler meg utroooolig privilegert som har fått disse to fantastiske ungene! Fokuserer en på at det er travelt, så blir det i alle fall travelt. Nei, så lenge jeg ikke gjør hverdagen travel selv, så er det ikke travelt. Med en gang jeg skal rekke noe, gå etter klokka, så blir det stress. Det beste med denne mobile verden, er at jeg ringer når jeg er på vei! Jobber jeg mot klokka en dag, ser at jeg ikke kommer i tide, så tenker jeg – er dette livs nødvendig? Går verden under om jeg kommer en halv time for sent i 3 årsdagen? Svaret er alltid – nei…. Vi burde være flinkere til å tenke sånn.


Tvillinger, fantastisk! Leon skal ikke komme i skyggen av tvillingene, han var tross alt første mann, og utrolig spesiell for oss selvsagt. Men beskjeden om at det var to der inne, var likevel uforståelig, uten sammenligning for øvrig. Det er liksom dobbel glede, som en har hørt andre si, to like fantastiske som én, bare ganger to! Det hørtes rart ut…. Vi har vært heldige….

En liten digresjon – vi kjøpte to malerier av tante Wenche for mange år siden – ett som går i rosa toner, og et tilsvarende i lyseblått. Jeg har alltid forbundet disse bildene med et tvilling par – gutt og jente. Men at jeg skulle få det, var helt utenfor mine tanker!

Leon er selvfølgelig ofte vår dårlige samvittighet….. vi visste oppmerksomheten til han ville bli den største utfordringen. Men jeg traff en gammel bekjent, Tonje Skretting, nede i byen en dag, og jeg kom med den samme leksa som jeg var blitt vandt til å si rundt dette tvillingtemaet, at men, det verste blir Leon stakkars…Overraskende jattet hun ikke bare med som di fleste andre hadde gjort før henne, men sa bestemt : søsken er jo den beste gaven en kan gi et barn!!!! Leon er jo kjempeheldig! Hun har jo rett… Disse tre vil jo få det utrolig kjekt sammen oppover. Jeg husker bare jeg ble så overrasket at endelig noen sa noe som ikke var forventet av en. Og at det skulle komme fra henne, som jeg verken er nær, eller har omgang med. Takk Tonje, for at du tilførte noe nytt i livet mitt! Det blir litt det samme som å si at ja, det er såååå travelt med tvillinger! Det er dét di fleste sier, og dét en forventer å høre - en fortsetter inni denne negative sirkelen, i stedet for å stoppe opp og tenke, bryte! Leon får jo masse av og oppmerksomhet av alle rundt seg, og har vel heller ikke vondt av å lære å ta hensyn til disse små, at oppmerksomheten til meg og Michel må deles i tre. Han husker jo ikke akkurat hvordan det var å være alene, Lili og Benedict har alltid vært i hans lille verden.

Tanke min med å skrive var å ta var på øyeblikkene, så da bør jeg ikke sitte foran skjermen hele dagen, plutselig har livet gått ifra meg! Jeg må være der, ligge på gulvet, snakke med Leon, så ta en oppsummering på sengekanten. Ja – det er sånn det må bli… Men nå kan det tenke seg jeg føler trangen til å skrive i løpet av dagen også – jeg kjenner jeg har en enorm skrivelyst!

Hvis jeg skulle ha skrevet en bok, hva skulle den handlet om? Hmmm, det måtte bli Livet! Livet går jo i faser, der denne fasen vi er inni akkurat nå, handler mye om unger. Men boken måtte inneholdt mye kjærlighet også! Hadde jeg ikke funnet denne kjærligheten, så hadde jeg heller ikke hatt det livet jeg har nå. Selfølgelig, tenker du, og du har rett – dette henger selvsagt sammen. Takk Michel, for at jeg traff deg på Taket for snart 8 år siden. Takk for at du ville spandere øl på meg, noe jeg absolutt ikke trengte den kvelden (det skulle heller vært kaffe!!). Takk for at VI aldri ga opp kampene vi har kjempet sammen, hver på vår stridsside, overbevist om at den andre var fullstendig idiot! Takk for ungene du har gitt meg – jeg er utrolig rik….. Jeg føler meg rustet til alt, jeg har tross alt funnet kjærligheten! Sangen fra Lamb beskriver følelsen


– If I should die this very moment, I wouldn’t care, cause I’ve never known completeness, like being here…

lørdag 15. november 2008

You never know what you're gonna get...

Lørdag, 15.november

Kjære dagbok…… dette har jeg tenkt på lenge…..

Trangen til å leve i nuet er veldig vanskelig. Eller, ikke det å leve i nuet, men det å se tilbake og huske! Jeg husker så utrolig dårlig, uansett hvor mye jeg sier til meg selv at dette øyeblikket MÅ jeg nyte! Dagene og ukene fyker av gårde, alle er travle, men det er jo en travelhet jeg liker da. Tanken om å skrive dagbok igjen har dukket opp, parallelt med at jeg føler trang til å ta vare på disse øyeblikkene fra når ungene er små. Kanskje klarer jeg å skrive litt hver dag, kanskje kan Leon, Lili og Benedict ha glede av det en dag, kanskje jeg selv kan lese tilbake og forsøke å gjenleve disse verdifulle øyeblikkene…. Kanskje….